Standard

 

Generell omtale:
Phaléne og papillon er to varianter av samme rase, der papillon har stående ører mens phalénen har hengende ører. Dvergspanielen er trolig stamfaren til både phaléne, som var den opprinnelige varianten, og papillon. Phalèner og papilloner kan bli født i det samme kullet, men phalènen er ikke så populær som varianten med stående ører, men i den senere tid har den økt i popularitet. Selv om disse variantene er av samme rase holdes de separat både i utstillingssammenheng og i avl. Ved å parre phaléne og papillon får man halvstående ører som er høyst uønsket.

Fra 1500-tallet til tidlig på 1800-tallet var phaléne aristokratiets yndlingshund. De fleste papillons er perfekte flue-, bille-, muse- og småfugljegere. På 15 -1800-tallet tok de lus, lopper og annet småkryp i sengene og hvor det ellers befant seg. I våre dager er heldigvis akkurat denne egenskapen unødvendig, men jaktlysten kan utnyttes i trening av lydighet eller agility.

En phalene er kvikk, lærenem og livlig. Som turkamerat er en phalène alle tiders. De har ingen problemer med å være med på lange turer til tross for størrelsen . Den elsker utendørsaktiviteter, men er samtidig så liten at den godt kan leke og få mosjon på et begrenset område.

Både papillon og phaléne gjør det godt både på lydighets- og agility konkurranser. (Sveriges første lydighetschampion var en papillon).

Rasestandard:
Opprinnelsesland: Frankrike/Belgia. En papillon er en liten dvergspaniel med lang pels. Den er livlig og elegant, men likevel robust med lette, elegante bevegelser.

Hodet skal være i harmoni med kroppens størrelse med godt markert stopp. Øynene er mørke, ganske store, åpne men ikke utstående og svært uttrykksfulle. I hvile er ørende høyt ansatt, betraktelig over øyelinjen . De bæres hengende, men er svært mobile. De er dekket med bølgende pels som kan bli svært lang og bidrar til phalènens tiltalende utseende.

Forlemmene er rette med fin benstamme. Parallelle sett forfra. Baklemmene er rette sett bakfra med fin benstamme. Potene er ganske lange harepoter med kraftige klør som fortrinnsvis skal være sorte. Fin pels mellom tærne. Bevegelsene til en papillon skal være stolte, frie, ledige og elegante.

Pelsen er rikelig, skinnende, bølgete og uten underull. Den ligger flatt mot kroppen og er meget svakt bølget. Pelsen er kort på hode snute, forsiden av bena og fra haseleddet og ned. Den er middels lang på kroppen, og noe lengre på halsen hvor det dannes en krave. Alle farger på hvit bunn er tillatt. Hvitt skal være dominerende på kropp og ben, og det foretrekkes et mer eller mindre bredt bliss.

Mankehøyde ca. 28 cm.

Hannhund eller tispe:

Det er ingen stor forskjell på hannhunder og tisper. Noen vil si at en hannhund har mer personlighet enn en tispe, men det er mye øyet som ser. En hannhund røyter noe mindre enn en tispe, og den får heller ikke løpetid. Skal man kun ha en hund som familiehund eller muligens litt til utstilling, bør man velge en hannhund. Dersom du ønsker en hund til lydighet eller agillity er det best med en hannhund, da tisper med løpetid ikke får stille i konkurranser. Oppdragelsen er den samme for begge kjønn – tispene er ikke lettere å oppdra enn en hannhund.

Størrelsesmessig er det ingen forskjell (standarden sier: tisper noe større, men det er mest i teorien). Forhør deg i nabolaget om hvilke kjønn det er flest av, husk at tisper av store raser kan være litt dominerende ovenfor andre tisper.